Mening: Anmeldelser, karakterer og spill som kunst.


 

Faste lesere vil kanskje vre klar over at jeg ikke anmelder spill med noen karakter, hverken i form av terningkast eller skala. Jeg pleide gjre det, men merket det ble vanskelig oppsummere meg selv og min kyniske innstilling til spill i form av dette, s jeg lot vre. Dette valget var ikke bare et resultat av det, vel og merke, men ogs av hva jeg anser spill vre.

Kunst.

Grunnen til at jeg nevner dette er furoren som har oppsttt de siste dagene da spillkritikeren Jim Sterling og anmelder Andreas Bjrnbekk fra Gamer.no anmeldte det seneste innslaget i den for evig gjentatte Legend of Zelda-serien; Breath of the Wild. Spillet har til n mottatt overveldende positiv kritikk fra spillmedier verden over, og har polstret egoet til trofaste fans av serien betraktelig etterlatende Metacritic som et nullpunkt av hybris.

Gleden ble derimot kortvarig da den britiske spillkritikeren Jim Sterling evnet gi spillet karakteren 7/10, som resulterte i en total kjernefysisk nedsmelting og etterlot hele den Nord-Amerika en vindblst demark, eller som det s ut utenfra; et moderat angstanfall. Saken ble heller ikke stort bedre da Andreas Bjrnbekk fra Gamer.no anmeldte Breath of the Wild og ga spillet 6/10 som denne gangen resulterte i universets hetedd og opplsning av virkeligheten, eller som det s ut utenfra p Cthulu's kosmiske trone; et mildt astmaanfall.

 

Avbildet: Uro.

Til dere som blir opprrt over dette, m jeg virkelig sprre; Nr bekymrede fotballmdre dukker opp p fjernsynet og fyrer opp det lokale bibelbeltet med utsagn om hvor ukristelig og upassende spill er for unge - blir du ikke opprrt? Eller, nr hardbarka feminister skriver blogginnlegg hvor de tar ting ut av kontekst for stemple hele forbrukergruppen som kjnnsdiskriminerende ndsinger - blir du ikke forbanna? Er det bare nok et medtatt sukk fra deg i den evige rekken skuffelser du mter p daglig? Reagerer du i det hele tatt?

Mest sannsynlig ja, for uansett hvor mye jeg hater underholde tanken p at jeg og du, knivslipende fanboy, deler samme tankesett, er vi nok enig i n grunnleggende sak; Spill er kunst.

Kunst omfatter s meget. Musikken du hrer p bussen, bkene du leser, fan-art, cosplayerene du low-key klikker deg inn p i sene kvelder for en kjapp en.. Alt det er kunst, og det gjr det ekstra fordmmende nr jeg ser dere i kommentarfeltene og forsker for harde livet finne ut hva som er objektivt og subjektivt bde i og utenfor en anmeldelse, i og utenfor et spill mens dere manisk famler etter den Triforce-formede inhalatoren deres.


Avbildet: Mistenksomhet.

Spill er, og vil for alltid vre et subjektivt medium. S lenge det finnes en enkel sjel der ute som syntes motorsykkelsekvensene i Ride to Hell var bra, Hatred var modent, Duke Nukem var verdt vente p eller enda verre; likte No Mans Sky, vil ethvert forsk p kreve at anmeldelser er objektive vre feil. Liker du objektive anmeldelser? Sjekk denne da og fortell meg hvor moro du har det.

Med tanke p de umenneskelige mengdene innsats og kreativitet som gr inn i produksjon og utvikling av spill blir jeg enkelt og greit uggen av spillkritikere, medier og fans som oppsummerer alle disse ideene, flelsene og inntrykkene i form av tall og karakterer nr det finnes s mange gode banneord bruke istedet. 


Du vil virkelig klikke deg inn her.

Hvis du fikk st foran Mona Lisa i et kvarter, alene, og ta inn alt sammen, ville det vrt rettferdig over mystikken bak smilet om du skulle summert det hele med et tall? Ville det vrt rettferdig om du gikk inn i det Sixtinske Kapellet, s i taket for erklre det et 6/10? Ville det vrt rettferdig st foran Nidarosdommen eller Notre Dame og kalle det et overvurdert terningkast 4?

Nei.

Ikke bare marginaliserer du hva du s kjrlig trykker til ditt bryst, men du forenkler din egen kritiske sans og evne til formidle flelse og inntrykk som henholdsvis ogs er definisjonen p poesi. Dette er ikke bare forbrukere og fans skyld i, men spillmedier ogs - Noe jeg personlig, i min egen subjektive mening anser som idiotisk.

Avbildet: Fortvilelse.

Jeg forventer virkelig ikke at dette skrivet kommer til snu opp ned p alle og enhvers holdning til hva jeg tar opp. Dette treffer meg rett og slett som fritidsanmelder og skribent selv, for jeg tror s veldig lite p at brorparten av de over 380 kommentarene i Gamer.no's anmeldelse faktisk leste den frst fr de stupte nederst for se hva karakteren var som fr meg til sprre hva faen poenget er. Jeg er skyld i dette selv av og til, og setter ikke det virkelig spissen p hvor hyklerisk dette er?

Hvis jeg skal si noe som helst angende Jim Sterling og Andreas Bjrnbekk's anmeldelser, fulle av nyanser og konturer som de er, er at deres strste feil var sette karakterer i det hele tatt, for det er dt dette handler om. Tall. Breath of the Wild i sin storsltte prakt og enorme suksess er n redusert til meningslse siffer - hvor lesere desperat forsker dissekere teksten for regne ut hva den positive omtalen er verdt mens de sammenligner forfatterens tidligere verk med det nvrende.


Jeg kaller dette verket; "Mental gymnastikk."
 

Hvis du liker et spill br det ikke plage deg om noen andre ikke gjr det. Med mindre du har en latent usikkerhet i bakhodet ditt som prver overbevise deg om at du egentlig ikke har det s moro som du tror. Gjr deg selv en tjeneste - hvem enn du er, redaktr, anmelder, kritiker, fan eller forbruker; Slutt med denne praksisen. Tall er objektive, fakta, konstante og ndelse. De hrer rett og slett ikke hjemme her.

Ett spill som virkelig driver hjem poenget mitt er That Dragon, Cancer. En interaktiv fortelling full av sjel og hjerte, abstrakt som et maleri og brutal som en fengselsvoldekt, og gir meg lyst til forsvare gaming som en kunstform mer enn noensinne. Hvis jeg var Dave Grohl ville That Dragon, Cancer vrt min Kurt Cobain. Hvis spill, musikk, film og teater driver en slik reaksjon og beskrivelse frem fortjener det ikke bli oppsummert for tl;dr's skyld, og selv om vi kan ta denne kunsten alvorlig fordi det resonnerte med noe i oss blir verdien fullstendig annullert yeblikket det sendes en drapstrussel eller du oppfrer deg som ei fitte.

Denne diskusjonen om gamer.no og Jim Sterling's integritet er kun et tilfelle av bevare gjennomsnittet - beskytte den "uvurderlige" Ming-vasen p pidestallen mot barna som ikke vet hva de gjr i det de krabber langs gulvet og river ned CD-stativer, duker og kaffekopp. Til tross for lidenskapen som m til for spy ut de utallige mengdene vrvl i kommentarfeltene, har dette ironisk nok INGENTING med lidenskap for spill gjre.

Eller kanskje jeg bare er en snn PK-tulling.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristian Greiner dnesen

Kristian Greiner dnesen

24, Troms

Jeg skriver anmeldelser for SPMG. Av og til er jeg alvorlig. Ikke send hjelp. Alt er helt fint. Virkelig.

Kategorier

Arkiv

hits