Anmeldelse: Watch_dogs 2.


 

Vet du hva jeg nettopp inns? At livet er en flyktig opplevelse av vekslende elendighet som til slutt er for ingenting. Men, vet du hva jeg inns som faktisk er relevant? At notatboka mi hadde flere negative punkter om Watchdogs 2 enn positive, og det rare er at jeg faktisk liker det litt. Ikke at det kunne g srlig mange veier enn opp etter forgjengeren, som var s sandblst for sjarm, moro og personlighet at man skulle trodd det var et middagsselskap hos Trine Skei Grande men her str jeg allikevel med mer irritasjon enn munter glede.

Du spiller som afroamerikansk hentai-entusiast Marcus Holloway, som etter ha blitt feilaktig profilert som kriminell av Blume's risikovurderingssystem bestemmer seg for gjre det samme og blir kriminell i samme slengen - for s lenge du har prinsippene dine p rett plass spiller det ingen rolle om du er hykler.

Han slr seg sammen med hacktivist-gruppen Dedsec og dere setter et ml om samle folket mot styresmaktene som derfra faller flatere enn Halvard Flatlands Flatbrd.

Selve problemet med denne data-aktivisme vinkelen er at det gjr all fremgang veldig anonymt, og det faktum at all progresjon er illustrert gjennom stdig kende nummer i erfaringsmleren gjr det enda teitere nr jeg kunne ftt nyaktig samme virkning av drite fullstendig i flge historien og heller bare gjre drosjeoppdragene til jeg har en arme av fornyde Uber-kunder i ryggen.


"FUCK SYSTEMET!"

Jeg har alltid tenkt at en pen verden/sandbox er kun like god som hva du kan gjre i den, og denne gangen er det faktisk aktiviteter som gir mening i forhold til karakteren.

Si hva du vil om Aiden Pierced Nipple, men ga det virkelig noe mening at noen som i korte trekk var en lavbudsjetts Batman tok syre nr han ikke banket opp lommetyver, eller at John Marston i sitt kapplp mot tiden tok et avbrekk fra redde sin kone og barn for spille en runde poker? Men tross mine varme ord hva aktivitetene angr er det veldig lite i San Francisco som fles innbydende hvis man ikke teller samle inn oppgraderinger.

At Watchdogs er et sterkt stealthspill er nok ingen hemmelighet, og dra frem en 3D-printet pumpehagle er ogs et alternativ, men det er en lsning man burde spare til sist. Problemet mitt med dette er at voldelig fremgang ikke klaffer med Marcus' personlighet for av og til blir spillet helt tymykner-drikkende niv av vanskelig.

Av og til er det helt greit vre voldelig, for p et tidspunkt ble jeg s drittlei av vugge sikkerhetsvakter i svn med en sttpistol i nakken, og siden Marcus allerede er utkledd som Jihad-John, at jeg gjorde det nest beste og henrettet hele gjengen mens sikkerhetskameraet s p. Dette er noe spillet anerkjenner hva oppgraderinger angr, men overhodet ikke i forhold til karakteren. Marcus, tross sine 3D-printede raseriutbrudd blir fortsatt hyllet som en teknologisk gerilja-kristus selv etter ha likvidert hele sikkerhetsteamet ved Definitivt-Ikke-Google og dette gjr det hele ganske tonedvt.


"Innerst inne er han snill..."

Noen ganger virker utfordringene fullstendig urimelige. Dette er kjedelig for det er i stealth spillet er helt utrolig gy og jeg elsker tanken p at sikkerhetsvaktene er ndt svare til sjefen sin om hvorfor serverene deres er en brennende haug av plastikk og bilder av ham ligger p nettet kun ifrt camofargede sloggi-truser. Disse plutselige vanskelighetskurvene delegger flyten fullstendig, og det virker bare teit at jeg er ndt bruke ett kvarter p komme meg over selv de enkleste hindringer og jeg vet ikke om dette er en refleksjon av meg eller spillet.

Enten er jeg forbanna drlig i spillet, eller s er det grusomt designet; Mer ting hacke er vel og bra det, men nr du navigerer deg gjennom trange milj i 2016 hvor det ikke finnes en kaffetrakter i huset som ikke kan hackes blir det et sant mareritt velge nyaktig hvilken del personalkjkkenet du skal forulempe med telefonen din denne gangen.


"Skal du ha flte eller kt rente p huslnet i kaffen?"

I det minste er Marcus en likende karakter. Han er utadvendt, imtekommende og vennlig, og han mter utfordringer nesten som en ekte gutt! Dessverre fles bakgrunnskarakterene noe anonyme til tider, noe som er veldig synd ettersom jo mer skjermtid de blir gitt fr man muligheten til like dem, tross Joss Whedon-popkulturoppgulpet deres - Noe som blir enda mer understreket nr de ppeker hvor lite fargede som jobber ved Ikke-Google-Jeg-Lover.

Men, det er i hverken karaktervekst eller gameplay jeg virkelig setter min lit til Watchdogs 2 men snarere i hva det prver si. Riktignok er dette bombardementet av memes og popkulturreferanser desperat som bare faen, men hvis vi setter vr stolthet som sier at vi aldri har ledd av slikt fr til side og ser mellom linjene pner dette drene for en type refleksjon jeg sjelden har opplevd i et spill.


"Pic unrelated."

Nr alt kommer til stykket innser jeg at denne makten Watchdogs viser frem i hendene til bde gode og onde mennesker er noe som ikke br tilhre noen. I hendene til styresmaktene vil det brukes for profilere oss - Skreddersy omstendighetene vre til vi kun ser hva vi nsker se. Vr egen lille boble, vr eget lille ekkokammer. Forhndsdmme oss fr noe har skjedd - En risikovurdering basert p vr bakgrunn, etnisitet, hudfarge og inntekter.

Men i hendene til Marcus og Dedsec er vi kun den mindre av to vonder. Mennesker blir oppsummert i enkle setninger hver gang du tar opp telefonen. Deres vesen klemt inn i en bs av stereotypier - Pervo, nerd, grning, nr mennesker er s mye mer enn dette. Alle er vi en historie som strekker seg over uante kapitler men vi dmmer boka etter omslaget fordi det er noe vi ikke vil se eller utsettes for, en tankerekke som gjr at vi gr i ring rundt det vi slss mot i utgangspunktet.

Watchdogs_2 er for meg ikke noe gull innen gameplayinnovasjon. Det er faktisk veldig keitete og strevsomt nr alt kommer til stykket, men det kommer aldri til slutte vre gy sende gaffeltrucker i ansiktet p intetanende bikere. Den lekne og satiriske tonen komplimenterer karakterene p en Saints Row-aktig mte og gjr den allerede absurde tanken om at en hel by drives p ett operativsystem lettere svelge.

Mest bemerkningsverdig av alt er det at jeg kan sitte og reflektere over hva det har prvd fortelle meg i ettertid, som fr meg til ville forsvare gaming som en kunstform mer enn noe annet p tross av den endelse strmmen av brune, sorte og gr frstepersonskyttere, og for meg er det gull verdt i seg selv. Et spill som fr oss til tenke alvorlig over noe er prisverdig, selv om det bare er noe s enkelt som "Les tjenestevilkrene til Facebook, din dust."

4 kommentarer

AndyLonn

01.12.2016 kl.20:12

Flott analyse Kristian, mye mer tenkt igjennom enn de fleste anmeldelser jeg leser. Selv jeg snubler i fallgropene av "grafikken er fin, Gameplay er bra, Terningkast 5"

Denne analysen tar mye mer foran seg det spillet kanskje prver si midt opp i all "spillingen" og det satt jeg spesielt pris p. Godt jobba

Kristian Greiner dnesen

01.12.2016 kl.20:26

Jssda. Takk skal du ha!

Captain Clueless

01.12.2016 kl.20:40

Forfriskende se at noen tar for seg det som skjer, og ikke hvordan det ser ut mens det skjer :)

Kristian Greiner dnesen

01.12.2016 kl.22:55

Faen heller da, og dette fltes som et lav-innsatsinnlegg. Takk som faen!

Skriv en ny kommentar

Kristian Greiner dnesen

Kristian Greiner dnesen

24, Troms

Jeg skriver satireanmeldelser av spill og faen ta deg for sprre hvorfor. Samarbeider med SPMG.no. Ikke send hjelp. Alt er helt fint. Virkelig.

Kategorier

Arkiv

hits