Fem dårlige øl til fem dårlige spill.


Dere kjenner meg, den omtenksomme og upartiske spillkritikeren som med en øm hånd maler bilder av solfylte blomsterenger og valper i hodene deres de få gangene dere er mellom medisineringsforsøk. Det dere kanskje ikke visste er at jeg har en forkjærlighet for øl og helsetrøyer hvorav kun én av disse er appetittelig å se på min kropp, og jeg fant det på sin plass å sammenligne de verste øllene med de kjedeligste og dårligste spillene jeg hadde for hånd.

Øl og tv-spill går like godt sammen som femtitallet og rasisme, eller Finnmark og rasisme, og det er min plikt å sende dere ukultiverte lømler ut i butikkene med et klart bilde av hva slags øl dere ikke burde kjøpe og hva slags spill de ikke burde gå med, fordi jeg skriver for Spillmagasinet tross alt. Alternativet var tabletter, men noe i meg sier at de ikke ønsker å reklamere for den slags og vi har enn så lenge ikke sunket så lavt.

Tro meg når jeg sier at hvis du forsøker å kombinere alle disse i tur og orden slik som meg vil du kanskje havne der.

1. Isbjørn Lite og Silent Scope.

Isbjørn lite er et øl som smaker like platt som det ser ut. Ironien ligger mer i at Mack's slagord til samtlige varer i sitt sortiment angivelig er "brygget med stolthet siden 1877" og en skulle virkelig trodd at de på et eller annet tidspunkt faktisk ble flink til det.

Dette øllet er like enveissporet som de kjedligste av sjangre; reggae, Liam Neeson-thrillere eller railshooter-sjangerens tvilsomme innskudd i form av Silent Scope

Silent Scope er et monument til spillutvikleres udødelige arroganse ved å holde fast på tradisjoner som overhodet ikke er passende i et moderne samfunn, som for eksempel arrangerte ekteskap eller steining.

Hvis du har spilt Time Crisis i en bowlinghall med klissete pistolkontroller hvor noen har puttet tyggis i løpet og hvor du febrilsk tråkker på en rusten pedal, har du et bilde av hvordan Silent Scope er. Det er den formelen kastet overbord på konsoll som bare føles påtvungent med mindre du er en av de aller få menneskene der ute med plastpistoler man kunne få kjøpt ved siden av. Jeg hadde en slik en gang i tiden og forsøkte å bruke den på meg selv og resultatet var skuffende.


Til den dag idag vet jeg enda ikke hva jeg holdt på med.

Akkurat som etterforskningen i Jimmy Hoffa's dødsfall er railshooter-sjangeren noe glemt av tid og minne som folk av og til prøver å puste liv i uten nevneverdig flaks. (se Rambo.)

En skulle virkelig trodd at med et premiss om å være en snikskytter skulle ha et preg av stealth over seg, men Silent Scope's ide om sjangerfokus er som en eldre mann med grønn stær som prøver å lese en vaskemaskins bruksanvisning på kinesisk.

Isjørn Lite servereres i et solvarmt kjøkkenglass som tidligere på dagen hadde litt eplejuice i seg.


2. Ringnes og Everybody's Gone to the Rapture.

Ringnes er øllet som hovedsaklig nytes av mennesker som skriver at de har gått "Livets harde skole" på facebook, og som innså i kassa på Rema 1000 at de kun hadde råd til en enkel boks fordi gjennom uhellet av byråkratiets mareritt hadde ikke trygda kommet idag. 

Dette øllet nytes best mens man på en slafsete regnværsdag tråkker rundt Oslo Sentralbanestasjon med en schäferhund pilende foran seg uten noe nevneverdig mål og mening bortsett fra å se om man kan skrape sammen nok kroner til å kanskje kjøpe enda en og legge seg for natta klokka to på ettermiddagen. I den sammenheng kan jeg anbefale det sammen med Chinese Room's seneste innslag i den evig traurige "interaktiv historiefortelling"-sjangeren Everybody's Gone to the Rapture.

Akkurat som Ringnes er Everybody's Gone to the Rapture et spill så usammenhengende og tregt fordøyelig jeg kun kan se for meg at noen ville likt det ironisk.


Det var ikke før handlevogna velta jeg forsto alvoret i situasjonen.

For å sitere Ben "Yahtzee" Croshaw: "Når du fjerner essensielle ting som tempo, utfordring og sammenhengende historie er det faktisk meningen at du skal erstatte det med noe."

Everybody's Gone to the Rapture er omtrent like platt som den sykelige gulfargen til Ringnes og kan serveres i en flaske Zalo da det ikke spiller noen rolle ettersom det smaker like dovent både før og etterpå.

 

3. Spitfire og Watch_Dogs.

Spitfire er en øl som etter lyden av boksen å dømme er omtrent like overrasket som meg over å faktisk bli åpnet. Det er den type øl som virkelig fanger demografen menn over seksti uten generell studiekompetanse og to demonterte lastebiler utenfor huset - Ikke spennende, men sikkert interessant for noen.

Watch_Dogs, på samme måte som det britiske imperiet som pryder boksen, er et lysende bevis på at noe som ser veldig lovende ut fort kan vise seg å bli misvisende, som en sliten polsk varebil med ordene "fri kandy" spraymalt på siden. Som Conan O'Brien sa i sin "anmeldelse" av Watch_Dogs; "Det er et merkelig sprang vi har gjort. Før slaktet vi drager og reddet prinsesser, men nå leker vi med datamaskiner i en kjeller."


Eller helt andre ting.

Akkurat som Spitfire er Aiden Pierce Brosnan sandblåst for all tenkelig karakteristikk og gir deg en dårlig smak i munnen. Sammen med en besetning skummelt lik steampunk Bronies gir alt dette null bruksverdi for meg når selvet premisset av spillets plott er så fullt av hull at det ser ut som om Bonnie og Clyde har skutt mot en blokk Jarlsberg.

Watchdogs kan nytes med en Spitfire iført en bermudaskjorte og underbukse mot en vegg tapetsert med en palme i solnedgang for å gi deg det sviktende inntrykket av at du er spennende og lysten på eventyr, når sannheten er at du er gørr kjedelig og en forbanna løgner.

Spitfire kan serveres lunken i din romkamerats eske med én enkel lasagneplate igjen hvis du mangler lime eller selvrespekt.

 

4. Seidel og Final Fantasy X-2.

Seidel er øllet studenter motvillig kjøper når de ikke har råd til Tuborg. Det er også veldig populært blant eldre menn som ønsker å nyte den i parken hvor de skriker etter joggere og unge voksne i tyveårene som går tur med hunden sin. Selv om jeg ikke er imot å nyte den i friluft vil jeg derimot råde dere til å trå varsomt.

Seidel har en god gylden farge som er veldig fristende, men skummet forsvinner omtrent like fort som en dårlig kinaputt og ender opp med å både lukte og se ut som en dopingtatt langrennsutøvers urinprøve. Boksen påstår at øllet er brygget i henhold til den tyske renhetsloven, men etter Tysklands formening om renhet å gjøre i perspektivet til verdenshistorien forstår man fort at dette smaker akkurat like illevarslende som det høres ut.


Vær ærlig; Eva Braun eller Rikku?

Det samme kan sies om Square Enix' oppfølger til suksessen Final Fantasy X, som stolt viser frem at noe godt kan bli verre bare du vil det hardt nok. Den dystre grønnfargen til ølboksen komplimenterer den kvalme girl power-estetikken Final Fantasy X-2 viser frem med en mistenksom bule i shortsen, når alle vet at fylliker og jenter går omtrent like godt sammen som brødristere og badekar.


Seidel kan nytes i det brukte vinglasset til hun jenta som var på den festen igår, og som du har en usunn besettelse over. Anbefales ikke å drikke i bilen utenfor huset hennes klokken tre på natten.


5. Tussin Hostesaft og Godzilla.

I min søken etter forferdelig øl fant jeg ikke drikken som jeg følte ville passe til Godzilla og måtte nøye meg med Tussin Hostesaft, uten at jeg kan si at det spiller noen nevneverdig rolle. Det anbefales å ryste flasken før man heller denne ut i en valgfri beholder, men de som kjenner meg vil nok påstå at jeg er en skikkelig våghals og skøyer, så jeg lot være.

Den grusomme konsistensen bærer med seg en fruktig smak du ikke kommer til å oppleve lenge fordi du er i ferd med å kaste opp og det er omtrent her vi snur oss mot tv-skjermen for å ta en kikk på Natsume og Bandai Namco's Godzilla, som er nøyaktig hva som skjer når du atombomber et land to ganger.


Nærme nok.

Tussins klare væske gjenspeiler Bandai Namco's lite gjennomtenkte forsøk på å cashe inn ved å kaste hatten sin i ringen til en konkurranse som var over for flere måneder siden. Akkurat som Silent Scope er dette noe som tar seg langt bedre ut i en arkadehall, men sist jeg sjekket var det ikke lov å drikke i offentlighet nært mindreårige.

Det er elendig og overpriset med tanke på hvor utrolig lite innhold det er her. - For ikke å nevne spillet som er en ekstrem (ironisk nok) forlengelse av alt det førnevnte. For 599 kroner fikk jeg alt i alt rundt to timer med gameplay og det er vel her jeg vil gi en stor takk til Ina på Gamestop Lagunen i Bergen som klarte å juge til seg 600 kroner på et spill som har blitt rævkjørt i samtlige kanaler over hvor ræva det var at jeg er overrasket at det enda står på bena.

Tussin hostemikstur kan serveres i en improvisert kopp lagd av en kartong iste sammen med skjeen som medfølger fordi du ikke finner det i deg å vaske opp. Alternativt kan denne nytes i flaskekorken sammen med blodet du snart kommer til å hoste opp.

4 kommentarer

Stine Wiik

14.07.2016 kl.16:25

Hahahaha!!! Dør av Final fantasty X-2!, du får sagt det :) Jeg klarer ikke å slutte å bli nysgjerrig på om du faktisk hadde fått til en hysterisk bra anmeldelse på et skikkelig, SKIKKELIG dårlig spill... Så jeg har en challenge og en Steam-kode (PC altså) til deg hvis du vil ta utfordringen noen gang! ;)

Kristian Ådnesen

14.07.2016 kl.20:11

Stine Wiik: Vel, Eragon til 360 ligger i hylla og kikker på meg her. Noe i meg bare vet at det er dritt, men når noe er et enkelt cashgrab stykke mannskit er det ikke like irriterende. Når et spill faktisk PRØVER og så snubler i skolissene mens det prøver å fortelle meg at alt er helt fint, DA er det lettere å skrive om. I korte trekk; det er ikke like gøy å drepe noen som vil dø.

Skal huske på det når jeg får meg en nyere pc, siden denne gamle høna ikke er så mye å skryte av lengre.

Stine Wiik

15.07.2016 kl.23:53

Jeg har sjelden sett et spill prøve hardere enn dette... :)

Det er forøvrig denne badboyen det er snakk om: http://store.steampowered.com/app/310080/

(så det er ikke sikkert du trenger å oppgradere lolz)

Husk det og minn meg på det! :D

Kristian Ådnesen

16.07.2016 kl.13:34

oh shi--

Skriv en ny kommentar

Kristian Ådnesen

Kristian Ådnesen

24, Tromsø

Jeg skriver satireanmeldelser av spill og faen ta deg for å spørre hvorfor. Samarbeider med SPMG.no. Ikke send hjelp. Alt er helt fint. Virkelig.

Kategorier

Arkiv

hits